I slutten av juli 1995 leide jeg ei hytte Strynsvatnet i Nordfjord. Jeg brukte den som utgangspunkt for utflukter med sykkel, bil, buss og båt. Kombinasjonen av bil og sykkel gir mange muligheter til å komme til steder som ligger litt borte fra sykkelvegen. Er du litt lat, slik som jeg er, kan du bruke buss opp på fjellet og sykle ned igjen.

Dag 1: Torsdag 27. juli
Jeg tok buss opp på fjellet til Langevatnet. Sykkelturen gikk om Grotli og langs "Gamle Strynefjellsvegen" i et praktfullt vær. Det blei en lang stopp ved Stryn Sommerskisenter og ved Videseter. På kvelden kjørte jeg langs Innviksfjorden til Randabygda. Det var klarvær, og nydelig utsikt i kveldssol mot sør til Skålatårnet og Jostedalsbreen.

Dag 2: Fredag 28. juli
Denne dagen kjørte jeg til Loen. Der parkerte jeg bilen. Sykkelturen gikk innover Loendalen. Naturen var mektig, og på sykkelen får en god kontakt med den. Da jeg sto og så mot Ravnefjellet, kom tankene om de store rasulykkene som har skjedd i denne dalen. Arthur Klæbo har beskrevet det så bra i boka: Farlige fjell. Turen gikk helt opp til Kjenndalsbreen.

Etter besøket i Loen, dro jeg til Olden. Jeg kjørte helt inn til Briksdalen. Roen fra Kjenndalen manglet. Her var det masseturismen som regjerte med hestetransport osv., og turen opp til Briksdalsbreen gikk en nesten i kø! Men at det er en opplevelse å komme hit, kan jeg skrive under på.

Dag : Lørdag 29. juli (Olsok):
Dette blei den store dag. Jeg tok ekspressbuss opp til Langevatnet igjen. Syklet så til Djupvasshytta. Det blei en tur til toppen av Dalsnibba, men da haiket jeg med en svenske.

Tenkt deg å suse på sykkel ned alle bakkene mot Geiranger! En blir nesten sliten av å sykle nedoverbakke! Fergeturen ut Geirangerfjorden var som alltid en stor opplevelse.

Men den virkelig store opplevelsen kom etter Hellesylt. Tilfeldigvis hadde jeg fått vite at det gikk en "veg" over Flofjellet. Det skulle være mulig å komme med sykkel over til Flo i Stryn denne vegen. Midt oppe på fjellet dukket det opp en fantastisk fjellhylleveg med smijernsrekkverk! Selve "Flofjell-setrene" med beitende kyr i siluett mot breen på andre siden av dalen, huskes godt. Det samme gjør syklinga ned bakkene mot Flo - her var det bratt!! Slike opplevelser får en aldri på bilferie!

Tilbake